17/09/2017

Ingen leiligheter blir like i det gamle tapperiet på Hasle

Å skape et attraktivt bomiljø i et gammelt produksjonsanlegg, som attpåtil er bevaringsverdig, er en oppgave for eksperter. For om noe kan kalles unikt, er Vinmonopolets gamle tapperi på Hasle en god kandidat.
– Ja, dette bygget er faktisk unikt. Det er bare et Vinmonopol. Og bygget er ikke bare industrihistorisk og kulturhistorisk interessant – det er også en arkitektonisk perle. Har du sett inngangspartiet?

For Kristin Jarmund har dette prosjektet vært top of mind siden 2014 , og slik vil det være ytterligere et par år til.

– Det er helt spesielt å bygge boliger som ikke ligner noen andre, og som ikke ville blitt bygget om det eksisterende bygget ikke fantes.

Den prisbelønte arkitektens merittliste er lang og favner alt fra T-banestasjoner til, skoler og utdanningsbygg, kontorbygg og designhotell – flere av dem i kategorien signalbygg. Å transformere et fabrikkanlegg fra 1932 til bolig og handel, er ikke desto mindre et oppdrag som engasjerer – på mange plan.
– Det er helt spesielt å bygge boliger som ikke ligner noen andre, og som ikke ville blitt bygget om det eksisterende bygget ikke fantes, sier Jarmund, som understreker at dette er teamarbeid. – Mellom 4-7 personer hos oss jobber med dette prosjektet hver dag, fra morgen til kveld!

En av de sentrale arkitektene i prosjektet er Rasmus Jørgensen. Han synes de er heldige som får jobbet med et så faglig utfordrende og spennende oppdrag som Bygg 01.

– Bygget har et konstruksjonssystem på fem ganger fem meter, og det er ikke helt opplagt at det skal kunne transformeres til leiligheter. Samtidig er det dette som gjør at Bygg 01 ikke ligner på noen andre boligprosjekter. Det tvang oss til å se på andre alternativer enn vi kanskje normalt ville valgt – og resultatet er helt spesielle leiligheter, sier han.

De to arkitektene viser hvordan de ved å fjerne korset i midten av bygget har lykkes med å skape et sjeldent stort gårdsrom.

Boligprosjektet som går under navnet Bygg 01 Vinslottet, har nemlig alt fra smarte, arealeffektive studioleiligheter til store leiligheter over flere etasjer og penthouse med egen takterrasse og utsikt over hele byen. Her finnes boliger for både store og små familier, og for pensjonister som vil bo komfortabelt og ta heisen ned til handel i første etasje eller ned til bilen i garasjekjelleren.
– Det er mange typer og varianter. Vi har tenkt at alle kjøpere vil kunne finne noe som passet for seg og sine behov, sier Jørgensen.
De to arkitektene forteller at meglerne nok trodde at leilighetene i den gamle bygningsmassen kunne bli vanskelige å selge, ettersom de har uortodokse løsninger, med synlige spor etter industrien.
– De forsvant med en gang – det var helt sprøtt, kommenterer de.  – Men så er det vel heller ingen andre nye boligprosjekter med 3,7 meter under taket?

–  Jeg tror ikke på å imitere det opprinnelige, det grøter bare til uttrykket.

I Bygg 01 Vinslottet bygges det leiligheter i eksisterende bygning, der det også blir handel og serveringsteder på gateplan i første etasje.  I tillegg bygges det tre etasjer på toppen av bygget, og den nye delen skiller seg klart fra den gamle.
– Ideen er å løfte frem det opprinnelige – og så legge til noe. Jeg tror ikke på å imitere det opprinnelige, det grøter bare til uttrykket. Jeg ønsker at man skal kunne lese gamle og det nye som en felles historiefortelling, sier Kristin Jarmund.

Hun mener det djerveste grepet de har gjort, handler om gårdsrommet – lufta i midten. Kanskje var det også det som gjorde at de stakk av med seieren i arkitektkonkurransen? Deres forslag var i alle fall det eneste som ikke bygget inn gårdsrommet – som rensket ut 20 000 kvm for å gi kommende beboere mer lys, luft og tumleplass.
– Vi ikke latt oss friste til å bygge i stykker det indre gårdsrommet, men har latt det stå. Så store gårdsrom tror jeg ikke er bygget siden Torshov-kvartalene, kommenterer hun.

Og det aktuelle gårdsrommet er lenger enn en fotballbane, 110 meter, og 40 meter bredt.
– Det blir et sted der det er plass til å leve og et viktig bidrag til et godt nabolag. Vi er enormt glade for å jobbe med et så stort gårdsrom, sier Rasmus Jørgensen.
– Småbarnsfamiliene kan kaste barna ut i gårdsrommet og følge dem fra balkongen eller vinduet. Vi er opptatt av å tenke på at det boligmiljøet vi lager, danner rammen for folks liv, supplerer Kristin Jarmund.

Helt siden 2014 har arkitekt Kristin Jarmund daglig jobbet med Bygg 01.

De mener at huset selv har generert mye av det arkitektoniske svaret på oppgaven. De har ikke selv valgt utgangspunktet for verken geometri eller volum. Og ettersom deler av bygget også er verneverdig, har det gitt oppdraget en ekstra dimensjon rent faglig.
– I mange av leilighetene er for eksempel de gamle stålsøylene synlige. De er bevaringsverdige, så vi innrettet oss deretter og utnyttet dette i arkitekturen, sier Jarmund, som forteller at de har gått mange runder med Byantikvaren.
– Og det har vi gjort med ærbødighet. Bygget er et kulturhushistorisk minnesmerke, og det har vi stor respekt for. Vi har hatt en god dialog, og samarbeidet med Byantikvaren har vært en spennende del av prosjektet, sier hun.

Leiligheten i den eksisterende delen av Vinslottet blir unike,der sporene fra byggets industrihistorie er brukt i arkitekturen.

Rivningsarbeidet inne i bygget har også avslørt overraskelser og utfordringer som må løses fortløpende.
– En morsom ingrediens i dette prosjektet og arbeidsdagen, mener Rasmus Jørgensen.

– Jeg liker byggefasene og synes faktisk den aller beste delen av jobben er å komme til byggeplassen når betongen støpes.

Det var imidlertid ikke gitt at det var Kristin Jarmund og hennes team som skulle transformere tapperiet. Höegh Eiendom hadde nemlig en helt annen løsning for det ærverdige produksjonsanlegget klart på tegnebrettet, ferdig regulert. Men så syntes de ikke bokvalitetene ble gode nok og valgte å stoppe prosessen. I stedet ba de 4-5 arkitektbyråer se på bygget på nytt.
– Det var en modig avgjørelse, og de fortjener ros for å tenke annerledes, sier Jarmund, som ser frem til at selve byggingen starter.

– Den kreative prosessen er selvfølgelig morsom, men for meg er tegningene først og fremst et verktøy i prosessen.  Jeg liker byggefasene og synes faktisk den aller beste delen av jobben er å komme til byggeplassen når betongen støpes, sier hun.

Arbeidene er i gang i det gamle tapperiet som i fremtiden vil huse hverdag og drømmer i 230 leiligheter.

Rasmus Jørgensen er ekstra glad i ytterpunktene; de første møtene med kunden, når han gjør seg kjent med hva som skal løses. Og det ferdige resultatet, når bygget er i bruk.
– Jeg gleder meg til å komme tilbake til Vinslottet når det har vært ferdig noen år. Å få møte de som bor der. Å se at folk trives.

Har du spørsmål til utleiesjefen?

Christian Geelmuyden følger transformasjonen på nært hold fra kontorene i Frontbygget på HasleLinje. Etter at eiendommen ble kjøpt i 2007 har mye skjedd. Mye gjenstår fortsatt, men utviklingen er nå inne i en ny fase.