10/11/2017

Ambisiøs kildesortering på Hasle med imponerende resultater

Höegh satser tungt på kildesortering. I byggene deres på Hasle sorteres nesten 90 prosent av avfallet takket være god informasjon og infrastruktur.

– Stort sett er folk veldig flinke til å kildesortere.

Det sier Tom Lund, driftsleder for Höeghs bygg i Karvesvingen 2 og 3 på Hasle. Han står sammen med Ole Mathisen og Pawel Piekos i avfallsrommet i nummer 3. Rommet er forbausende lite med tanke på at hit kommer avfall fra hele seks hundre mennesker. Det er i tillegg påfallende rent og oversiktlig, – gulv, traller, maskiner og dunker virker nesten nyvaskede – men ikke noe av dette er tilfeldig. Slik blir det når du kildesorterer avfallet på en gjennomtenkt måte.

Lene Busund er eiendomsforvalter for Hasle Linje i Höegh Eiendom, et selskap som vektlegger miljø og bærekraft både når de bygger nytt og pusser opp eldre bygg. På Hasle har Höegh lagt opp en helhetlig miljøstrategi som blant annet innebærer lysstyring, sykkelvennlige omgivelser, temperaturkontroll, solcellevegger, gulvtepper laget av gjenbrukte gamle garn fra trålere – og kildesortering.

Lene Busund, eiendomsforvalter for Hasle Linje forteller stolt om kildesorteringen

Lene Busund, eiendomsforvalter for Hasle Linje forteller stolt om kildesorteringen

Busund er stolt av den høye gjenvinningsprosenten som driftslederen og de andre sørger for. Og tallenes tale er tydelig: Av totalt 30 tonn avfall i Höeghs bygg Karvesvingen 2, ble nesten 26 tonn, eller 25 805 kilo, kildesortert i 2016. Det gir en sorteringsgrad på hele 86 prosent for hele året. Og det blir bare bedre. I september 2017 var utrolige 90.1% prosent av avfallet i Karvesvingen 2 kildesortert.

– Stort sett er folk veldig flinke til å kildesortere.

Kildesortering begynner inne på det enkelte kontoret med folk som vet hvor de skal legge pappesken eller det tomme yoghurtbegeret. Derfor har Höegh prioritert å sette opp en stor mengde miljøstasjoner i de nye byggene, så det skal være lett å kildesortere. Deretter er det opp til renholderne, som tar med seg avfallet til avfallsrommet, å kildesortere videre. Siste ledd er drifterne, og det er her vi møter Lund, Mathisen og Piekos. De begynner hver morgen med å sortere det som har havnet i restavfallet. Lund trekker ut en stor tralle.

– Om du ser oppi her, så ser du at ennå ikke alle kan alt om kildesortering, sier han. Nede i trallen ligger blant annet bananskall og plast hulter til bulter. Her er det en del som skulle vært andre steder, sier Lund.

Ved hjelp av lange plukkepinner får de sortert ut det grøvste. Hver morgen bruker de en halvannen times tid på denne ekstrasorteringen. Og dette arbeidet, kombinert med at de aller fleste leietakerne er flinke til å sortere, gjør at de er nede i 350 til 450 kilo restavfall i måneden.

– Det er under en kilo per person. Akkurat det er ikke så verst, mener Lund.

Mathisen legger vekt på at mye er gjort om du spiller på lag med kantina.

Ole Mathisen viser frem kildesorteringen i avfallsrommet

Ole Mathisen viser frem kildesorteringen i avfallsrommet

– Kantina er den største enkeltprodusenten av avfall. Matavfallet ligger på et eget kjølerom for å unngå vond lukt.

Så romler det i en sjakt som kommer ned fra taket og inn i en container.

– Det er sjakten for kontorpapir, og nå var det noen som kastet noe, sier Lund.

Alle nye leietakere får bli med en tur inn på avfallsrommet når de flytter inn. Her får de et lite kurs i hvordan avfallshåndteringen er organisert og hva som skal hvor. Mathisen har et standardspørsmål han stiller alle:

– Vet du hvor du skal sortere vinkorken?

Vi forsøker oss på «restavfallet», men det er feil.

– Den skal i matavfallet. Det er det nesten ingen som vet, sier han.

Mathisen sjekker hver dag om avfallet er kildesortert

Mathisen sjekker hver dag om avfallet er kildesortert

Lund forteller at mange blir glade når de får høre at det er penger å spare på kildesortering.

– Dette har jo med felleskostnadene å gjøre. Når vi kan fortelle leietakerne at vi får utgifter på 250 000 i året for avfallshenting i stedet for 500 000 om vi sorterer skikkelig, er det klart mange blir motivert av det, sier han.

Restavfall er det eneste man behøver å betale for bortkjøring av. Papp, papir, plast og matavfall blir hentet gratis av Norsk Gjenvinning. Lund ser for seg at de etter hvert skal nå en gjenvinningsgrad på 95 prosent.

– Eller er det litt optimistisk? Man skal jo ha høye mål, sier han.

Mathisen støtter ham:

– Det er bra å sikte mot stjernene, for da kan det jo hende at man i det minste når skyene.

 

Har du spørsmål til utleiesjefen?

Christian Geelmuyden følger transformasjonen på nært hold fra kontorene i Frontbygget på HasleLinje. Etter at eiendommen ble kjøpt i 2007 har mye skjedd. Mye gjenstår fortsatt, men utviklingen er nå inne i en ny fase.